Litt historie

Det begynte med en Hpi E-baya som jeg kjøpte før børsteløs-alderen begynte. Den hadde to motorer, to batterier og en diger regulator som holdt det hele sammen; en regulator som endte sine brente dager i en liten, men ondskapsfull røyksky. Da skaden ble evaluert, var en ny bil billigere en deler til den gamle. I hvert fall på kort sikt. E-baya’en var rask, spenstig, men gikk fort tom for strøm. Dens høytid inneholdt et kappløp uten like med bikkja, som synes det hele var overveldende festlig. Hun hadde jo aldri blitt påkjørt av en rc-bil på rundt tre kilo før. Det hele endte da denne kollisjonen var et faktum.

Skaterampe
Halfpipe var enorgie for en rc-bil, og med et entusiastisk publikum hoppet E-baya fra rampe til rampe. Konsekvensen var at hver gang det gikk galt, noe som var hyppig, var betong det mykeste materiale i radiokontrollens omkrets. Med brukne bærearmer haltet vi hjem igjen. Et øyeblikk aldri dokumentert på film. Dessverre var dette før hundre prosent av befolkningen løper rundt med førsteklasses mobilkamera.

Full fyr
Til slutt brant strømregulatoren opp, og hele bilen ble satt på hylla. Det var likevel lenge etter den neste bilen ble innkjøpt. Det var den andre bilen jeg kjøpte av den skurke som drev Teknisk Hobby i byen. Han var en ekte skurk som ville ta alle dine penger og gi minst mulig i bytte. Ikke så ulikt de fleste i handelsbransjen og i kapitalismen generelt. Noen er likevel mer åpenlyse enn andre. Følg med.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *